Likevel så syns jeg dette er veldig trist… Det skjønner dere vel? Jeg kjøpte Sokrates etter at mamma og Ståle var flyttet til Skrova, slik at jeg ikke skulle være ensom i byen. Og det var alltid like koselig å ha noen å si ”Hallooo” til når jeg kom hjem fra skolen, og å være sammen med om dagene. Når jeg fikk han var han en liten skvetten kar. Etter hvert ble han større, men han er like pysete nå som når han var liten. Han har aldri turt å gå på gulvet, eller noen andre plasser enn sofaen egentlig. Hvis jeg prøver å sette han på gulvet springer han bare rett opp på skuldra mi igjen. Det er hans trygge plass. Bruke i alle fall å være det…
Han brukte å legge seg i sofaen bak putene å sove, mens jeg så på tv eller gjorde lekser. Når han våknet sprang han litt rundt i sofaen, eller kom over i stolen til meg. Der koste jeg ofte med ham, og da la han seg ned på magen, med hode litt på skakke og øynene igjen, og virket stor-fornøyd! Nå er han en gammel mann, hele 2 år. Og rotter bruker ikke bli eldre enn 3… Så nå skal han tilbringe sitt siste år i Tromsø, og ikke sammen med ”ho mor.” Men jeg vet han kommer til å ha det supert hos Anniken =) Her er noen bilder av min kjære <3
Sååå liten han var her! Det er like etter at jeg kjøpte han.
Han er som de fleste andre rotter, og liker å gjemme seg.
Han kommer alltid springende fram når han ser blitzen... Linselus!

På sitt yndlingssted!
Kooooser =)


Dette bilde ble tatt i Oktober 07, måneden etter jeg fikk Sokrates. Eneste ok bilde jeg har med oss sammen. Jeg er btw utkledt i anledning Halloween, og går ikke til vanlig i hullete klær og med skitt i hele fjeset ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar